Bufetat sentraliserer
Bufdir sendte i mai ut et notat til intern høring i Bufetat under tittelen "Videreføring av kvalitetsutviklingsprogrammet". Notatet inneholder til dels dramatiske forslag til omstrukturering av den interne organisering av Bufetat og samhandlingen med kommunene. NOBO har vært invitert til dialogmøte om forslaget og er gitt anledning til å avgi en høringsuttalelse. Både høringsnotatet og NOBOs uttalelse følger vedlagt. Saken er omfattende omtalt i papirutgaven til Kommunal Rapport 23.05 og 30.05. NOBOs hovedinnvendinger er:
- Bufdir baserer sin analyse på at det er tilstrekkelig antall tiltaksplasser, herunder fosterhjem hvis landet ses under ett. NOBO mener at anslag over såvel behov som ressurser er ukorrekt og at forslagene derfor ikke vil bidra til å løse tiltakskrisen.
- NOBO mener at den modellen som det legges opp til for nasjonalt inntak vil virke byråkratiserende, ha skadevirkninger for barna og for kommunenes mulighet til å følge opp. Forslaget står i motstrid til uttalte politiske signaler om at kommunene skal ha større innflytelse på tiltaksvalg.
norsk barnevernlederorganisasjon – NOBO
Til Bufdir
ORGANISATORISKE ENDRINGER I BUFETAT.
Vi viser til utsendt høringsnotat og drøftingsmøte 23.05.14. NOBO ønsker å framheve følgende synspunkter på utkastet til organisatoriske endringer i Bufetat:
Slik NOBO oppfatter det ligger det 3 ulike begrunnelser bak endringsforslagene:
- Tilpasning til ny oppgavedeling som følge av L106. Slik vi oppfatter det dreier det seg vesentlig om å avvikle veilederrollen som Fagteamene har hatt overfor kommunene.
- Økonomisk tilpasning til nye rammebetingelser. Det er uttrykt at en ønsker å slanke organisasjonen og overføres ressurser til den ytre tjenesteproduksjon.
- En uttrykt målsetting om et mer «likeverdig» (likt?) barnevern nasjonalt, eller som det heter: «å unngå uønsket variasjon».
1. Inntak.
Notatet lanserer et forslag om å etablere et nasjonalt inntak til alle tjenester i Bufetat. NOBO er grunnleggende skeptisk til om dette vil løse noen av de utfordringene tjenesten står overfor, fordi:
a. Planene later til å legge til grunn anslag over etterspørsel og tilbud om tiltak som NOBO ikke kan se gjenspeiler virkeligheten. Bufdir har presentert en ventelistesituasjon med 170 barn som venter på tiltak, i det alt vesentlige fosterhjem. Dette er barn der fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse og den lovbestemte fristen er begynt å løpe. NOBO mener at et behovsanslag må ta utgangspunkt i antall søknader fra kommunene. Det bør foreligge avklaring av tiltak før behandling i nemnda. På samme måte vil vi be om dokumentasjon på at det er 560 godkjente og formidlingsklare fosterhjem til enhver tid. Dersom dette ikke stemmer faller mye av grunnlaget for omorganiseringen bort.
b. Høringen legger til grunn at det er det nasjonale inntaksorganet som skal beslutte tiltaksvalg på grunnlag av dokumentasjon fra kommunene. Dette strider mot nærhetsprinsippet og det er all grunn til å forvente økte krav til skriftlig dokumentasjon fra kommunene. Det er allerede i dag et voldsomt dokumentasjonspress i forbindelse med søknad om statlige tiltak. Det er ikke hensiktsmessig at kommunene skal få ytterligere dokumentasjonskrav for at andre skal beslutte tiltaksvalg.)
c. Etter NOBOs oppfatning vil den foreslåtte modellen ytterligere forverre muligheten for å gi barn og unge innflytelse på tiltaksvalg. De signaler vi har oppfattet fra barn og unge i barnevernet er at de ønsker at beslutninger tas sammen med folk de kjenner. Svakheter som finnes i dagens system vil med den foreslåtte sentraliseringen forsterkes.
d. En sentralisering av beslutningsmyndighet står i skarp motsetning til politiske føringer i L 106 og regjeringserklæringen som sier at kommunene skal ha et avgjørende ord i valg av tiltak.
e. Henvisningen til erfaringer med NIT er ikke relevante. Den omfatter et lavt antall plasseringer i spesialiserte behandlingstilbud. En sentralisering av mer enn det 20-dobbelte antall flyttinger i tiltak er meget risikofylt.
f. NOBO etterlyser en kritisk drøfting av likhetsbegrepet. Mye tyder på at det er ulikhet i ressursbruk mellom regionene som oppfattes som uønsket, uten at det foreligger troverdige analyser om årsakssammenhenger. Det klargjøres ikke hva som er den ønskede standard og det drøftes ikke om variasjon kan skyldes annet enn svikt i tjenesteutførende ledd.
g. Dersom det i løpet av kort tid vil foreligge en database over tilgjengelige tiltak bør kommunene gis adgang til å søke i denne og foreslå alternativer.
Konklusjon: Slik forlaget ligger nå står det i motstrid til interessene til barna og kommunene. Forslaget bryter med klare politiske signaler og vil ikke bidra til en bedre tilgang på gode tiltak til barn og unge i nød.
2. Fosterhjemsrekruttering og formidling
Notatet legger til grunn at rekruttering og formidling av fosterhjem skal bli et Nasjonalt ansvar. Det er imidlertid høyst utydelig hva som ligger i en slik modell.
NOBO er positiv til at det etableres en nasjonal oversikt over ledige fosterhjem. Der bør det enkelte hjem beskrives på en måte som gjør det lettere å velge ut kandidater for matching mot aktuelle barn. Hvis kommunene får tilgang til denne databasen vil det lette arbeidet inn mot å finne riktig fosterhjem.
De store rekrutteringskampanjene i nasjonale og lokale medier bidrar til å berede grunnen for rekruttering, gjøre fosterhjemsordningen kjent mm. Nasjonale kampanjer er imidlertid ikke tilstrekkelig til å skaffe nok gode fosterhjem. NOBO mener at rekruttering i mye større grad må skje gjennom nærmiljøene, overfor skoler og barnehager, i slekt og nettverk. Det siste skjer i betydelige grad allerede i dag med stor innsats fra kommunene og enkelte kommuner rekrutterer de alle fleste fosterhjem selv (for eksempel Horten og Vennesla). Vi tror det største potensialet for å løse fosterhjemskøene er å stille prosjektmidler til rådighet slik at kommunene kan ta et betydelig større medansvar for fosterhjemsrekruttering enn de har i dag. Det bør også etableres incentiver for kommuner som rekrutterer fosterhjem selv i form av bonus eller liknende.
Rekruttering i lokalsamfunnet vil bidra til å sikre at barn ikke flyttes geografisk langt unna hjemstedet dersom det ikke er faglig grunnlag for det.
NOBO mener det må være et uttrykt mål at kommunene tilbys flere aktuelle fosterhjem for matching mot det enkelte barn og at avstand mellom fosterhjemmet og hjemstedet skal muliggjøre forsvarlig oppfølging og ønsket kontakt med nettverk
Konklusjon: Den største utfordringen barnevernet står overfor i dag er tilgang på egnede fosterhjem. For å løse denne situasjonen må stat og kommune jobbe tettere sammen om rekrutteringsarbeidet. NOBO vil utfordre Bufetat til å prøve ut nye metoder for
fosterhjemsrekruttering i samarbeid med kommunene. En nasjonal forankring vil kunne gi en samlet oversikt, men neppe styrke rekrutteringen.
3. Forvaltningsoppgaver
NOBO vil knytte merknader til forslaget om å sentralisere all refusjonsbehandling til et landsdekkende kontor (evt knyttet til et av regionskontorene). I dag er avklaring av økonomiske rammebetingelser for fosterhjemmene og avklaring av kostnadsfordeling mellom kommune og stat en integrert del av formidlingsprosessen.
Det er uklart om refusjonsordningen står overfor en snarlig avvikling. Inntil det skjer
må det sikres gjensidig forutsigbarhet mht økonomiske rammebetingelser.
Det er ikke akseptabelt for kommunene å påta seg et betydelig økonomisk medansvar etter tilråding fra Bufetat uten at refusjonsspørsmålet er avklart. NOBO mottar i disse dager signaler om innstramning i refusjoner i region Vest med henvisning til at barn kan ha rettigheter etter annet lovverk. Slike tvister må tas separat og ikke på en sånn måte at kommunene føler seg «lurt». NOBO vil anmode kommunene om å nekte å foreta plasseringer dersom refusjonsspørsmålet ikke er avklart i forkant.
Konklusjon: NOBO mener at prosessen med å avklare økonomisk deling mellom stat og kommune må være en integrert del av fosterhjemsplasseringen. Vi kan ikke se at det vil være mulig med en sentralisert forvaltning av ordningen med fosterhjemsrefusjoner
4. Ressurskonsekvenser
Bufdir skriver i høringsnotatet at stillinger som frigjøres ved avviklingen av fagteamene dels skal omdisponeres til det nasjonale inntaksorgan, dels skal overføres direkte mot tjenesteytingen. Hvordan dette skal skje er derimot uklart. Det er omtalt en (ny?) funksjons som omtales som «framdriftsansvarlige». NOBO kan ikke se om denne påtenkte rollen vil være rettet direkte mot barn og unge i tiltak, eller om det er snakk om en «passepike»-funksjon overfor kommunene..? Det er kommunene som er framdriftsansvarlig. Overfør ressursene dit!
5. Oppsummering
NOBO kan ikke se at de forslagene som legges fram vil gjøre det lettere å finne gode tiltak til barn som må plasseres utenfor hjemmet. Det er grunn til å frykte økt byråkratisering. En sentralisering er ikke i tråd med politiske signaler om økt innflytelse for kommunene mht tiltaksvalg. Vi kan heller ikke se hvordan barns og unges rett til medvirkning kan ivaretas i en slik modell. Samtidig ser vi positivt på at det etableres nasjonale ressursbanker og vi utfordrer Bufetat til å gi kommunene stor innflytelse på tiltaksvalg og en større rolle i fosterhjemsarbeidet.
Gunnar Toresen
Leder NOBO
