Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten - NOBO sitt høringssvar

Her kan du lese NOBO sitt høringssvar på nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten.

Lenke til NOBO sitt høringssvar

Lenke til Veilederen

NOU 2017:12 Svikt og svik - Høringssvar fra NOBO

Utvalget har i sitt arbeid funnet systemsvikt som gir et godt grunnlag for tiltak for å forbedre tjenesteapparatet, slik at liknende tilfeller kan forebygges og forhindres. NOBO er enig med de fleste av utvalgets forslag. Dette gjelder alle tiltak som kan gi økt kunnskap og kompetanse i tjenestene, kvalitetssikring av sakkyndige i barnevernssaker, samt mer strukturert og målrettet informasjon til barn og unge i skolen.

Du finner hele høringssvaret frå NOBO ved å følge denne linken.

NOBO sitt høringssvar på Bufdir sin beskrivelse av kompetansebehov i barneverntjenesten

Våren 2017 utarbeidet Bufdir en beskrivelse av kompetansebehov i barneverntjenesten. NOBO gav innspill på hva slags kompetanse det kommunale barnevernet bør besitte og ha tilgang til.

Du kan lese NOBO sitt høringssvar her.

NOBO sitt høringssvar til NOU 2016:16 Ny barnevernslov

NOBO sitt høringssvar ble gitt i tråd med organisasjonens gjeldende faglige plattform og de diskusjoner som landsstyret har hatt med sine medlemmer.

NOU 2016:16 Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Du kan lese hele NOBO sitt høringssvar her.

NOBO sitt høringssvar om særdomstoler på nye områder - NOU 2017:8

NOBO sitt høringssvar til NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder? Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker.

NOBO deler utvalgets syn på at å samle kompetansen knyttet til foreldretvister og saker om tvang etter barnevernloven i et felles avgjørelsesorgan vil være den beste løsningen. Det gir sannsynligvis de beste betingelsene for å utvikle og opprettholde de faglige kvalifikasjonene som disse sakene krever. Dette kan slik utvalget skisserer, løses gjennom både en egen barne- og familiedomstol og ved å legge disse sakstypene til tingrettene.

Du kan lese hele NOBO sitt høringssvar her.

Høringsmøte om fosterhjemsomsorgen

Sammen med andre organisassjoner i barnevernfeltet var NOBO invitert til dialogmøte med barneminister Solveig Horne den 3. februar d.å. Møtet var et ledd i forberedelsene til arbeidet med stortingsmeldingen om fosterhjemsomsorgen som er forventet å komme i høst. NOBO skisserte tiltak på 4 områder:

• Fosterhjem må få like avtalebetingelser basert på kommunale oppdragsavtaler. Statlige hjem og private fosterhjem fases ut i den grad de ikke er tilknyttet institusjoner
• Fosterhjem må få en godtgjøring og arbeidsbetingelser som gjenspeiler det viktige samfunnsoppdraget 
• Fosterhjem må sikres særskilt veiledning og det bør lages en opptrappingsplan for statlig finansiering av dette
• Rekruttering av fosterhjem må forsterkes med incentiver til kommunal innsats. Samtidig må det etableres alternative tiltak til barn og unge som ikke kan få nødvendig hjelp i fosterhjem.

I vedlagte notat er disse anbefalingene utdypet og  NOBO har i tillegg kommet med merknader til Bufdirs tilrådinger etter utredninger fra PWC (2014) og Deloitte (2015).
 

---

 STORTINGSMELDING OM FOSTERHJEM

A.  KOMMENTARER TIL BUFDIR-RAPPORTENE

1.    Utfordringsbildet.

I rapportene er det lagt vekt på at det har vært en stor vekst i antall barn og unge som er plassert utenfor hjemmet Av barnevernet og at en økende andel av disse bor i fosterhjem. Det kan være greit å knytte noen ytterligere fakta til denne beskrivelsen:

 

·      I 2008 var det nær 45 000 barn som fikk hjelp av barnevernet i Norge. 30% av disse (13 452) mottok tiltak utenfor hjemmet (SSB)

·      I 2012 hadde det samlede antall barn og unge med barneverntiltak vokst til nær 53 000, hvorav 32% (17 071) fikk tiltak utenfor hjemmet.

·      Veksten var høyere for plasserte barn (26,9%) enn for alle barn (18%)

·      Bak denne veksten skjuler det seg en betydelig vekst i ungdom over 18 år som fikk videreført barneverntiltak i bla fosterhjem som følge av en bevist praksisendring knyttet til ettervern. Vi kan derfor ikke entydig si at denne veksten skyldes en større innstrøm.

·      Det som er klart er imidlertid at en stigende andel av barn og unge som blir plassert utenfor hjemmet mottar fosterhjem som tiltak i stedet for institusjon.

·      Det er også et uomtvistelig faktum at en stadig større andel av fosterhjemsplasseringene har skjedd i kommunale fosterhjem med forsterkning og i statlige eller private hjem kjøpt gjennom Bufetat.

·      De fleste forsterkede kommunale fosterhjem mottar alle sine ytelser fra kommunen, men en stigende andel av forsterkende fosterhjem mottar ytelser over kommunal egenandel.
 

2.    Funnene i PWC-rapporten(2014) og Deloitte-rapporten (2015)
 

·      Det er store regionale forskjeller mht graden av godtgjøring til fosterhjem med kommunale oppdragsavtaler.

·      Forskjellene synes i større grad å være knyttet til markedssituasjonen mht rekruttering og til fosterhjemmenes forhandlingsevne enn til behovsforskjeller hos fosterbarna.

·      Det er ikke mulig å finne systematiske forskjeller mellom hjelpebehovene til barn i kommunale fosterhjem med forsterkning utover kommunal egenandel, fosterhjem med statlige avtaler og fosterhjem tilknyttet private leverandører.

·      I den grad det er en forskjell er den knyttet til alder på barnet og ungdom som har opplevd brudd i fosterhjemmet. Barn i statlige hjem er ofte over 15 år og har oftere bak seg brudd.

·      Det er ikke forskjeller i opplevd kvalitet i ulike typer hjem

·      Det er ikke systematiske forskjeller i subjektive opplevelser mht kvalitet på oppfølging. Dette kan i noen grad forstås som en gjenspeiling av forventinger. Men det er betydelige forskjeller mellom kommunene mht kvalitet å oppfølgingen

·      Ressursbruken i oppfølging mellom statlige/private hjem og kommunale hjem er svært forskjellig (5:1??)

·      Det er store forskjeller i kostnader mellom de ulike fosterhjemskategoriene.

3.    Drøfting
 

Bufdir påpeker at det er problematisk både med store forskjeller mellom kommuner og erkjenner at undesøkelsen ikke har funnet forskjeller mht målgrupper og kvalitet mellom ulike typer fosterhjem som forsvarer forskjellen i godtgjøring.
 

NOBO er imidlertid av den oppfatning at en manglende vilje til å forstå sammenhengen i det bildet som framtrer gjennom de to rapportene fører til at tiltakene som foreslås blir utilstrekkelige.
 

Fosterhjemspolitikken i Norge de siste 10 år er drevet fram av Bufdir/Bufetat.

De rapportene som foreligger nå må forstås som krass kritikk av den politikken som har vært ført:

·      En økonomisk motivert nedbygging og nedprioritering av institusjonstilbudet, særlig gjelder dette såkalte «Omsorgsinstitusjoner»

·      De statlige hjemmene har kompensert for utilstrekkelig rekruttering av kommunale hjem, særlig ved flytting av ungdom

·      De private hjemmene har i betydelig grad håndtert de barn og unge som de statlige hjemmene var tiltenkt å skulle håndtere, samt kompensert for manglende kapasitet i akuttkjeden som følge av at barn blir værende i beredskapshjem lenger enn ønskelig-

·      Det er mye som tyder på en sammenheng mellom stort innslag av statlige hjem og høy godtgjøring til kommunale hjem. Det er et uttrykk for to ting:

o   Det er særlige utfordringer knyttet til rekruttering av fosterhjem i pressområdene.

o   For lite rekruttering av både statlige og kommunale, har ført til et sterkt voksende «marked» blant de private aktørene, der vi også ser den største kostnadsveksten.

o   De statlige og de private avtalene virker prisledende /drivende ved rekruttering av kommunale hjem.

NOBO konstaterer at Bufdir har endret sitt syn på de statlige hjemmene fra notatet i august der de slår fast at de statlige hjemmene har en varig plass i tiltakskjeden til notatet i januar der de sier at de statlige hjemmene bør vurderes avviklet på sikt. Vi stiller oss imidlertid uforstående til at det i det siste notatet er uttrykt at det i referansegruppen er etterlyst en økning av antallet statlige hjem. Vi kan ikke se at det er dekning for en slik slutning.

I sitt anbefalingsbrev til BLD har kommet med noen forslag til bedring av kvaliteten på fosterhjemsomsorgen som de mener vi bidra til å redusere «uønsket variasjon»:
 

·      etablering av felles kvalitetsindikatorer for fosterhjemsarbeidet

·      Retningslinjer for oppfølging og utarbeiding av «verktøy» for utredning og matching

·      standardisering av godtgjøring

·      utvidelse av opptaksområde for fosterhjemsrekruttering

NOBO mener at det kan være behov for bedre definisjoner av kvalitet i fosterhjemsomsorgen, men mener begrepet «uønsket variasjon» er upresist og til dels misvisende. Vi er usikre på om nye retningslinjer eller utredningsverktøy vil ha noen vesentlig betydning for rekruttering og kvalitet i fosterhjemsomsorgen.

Det problematiske med drøftingsdelen er at den ikke gir noen svar på det som NOBO mener er hovedutfordringene i fosterhjemsomsorgen:
 

·      Det er umulig å utvikle en fosterhjemsomsorg med fosterhjem som har likeverdige oppgaver og svært ulike rammebetingelser.

·      Kommunale fosterhjem må ha forutsigbare rammebetingelser i form av økonomi.

·      Det er helt meningsløst at kommunale fosterhjem har mye mindre ressurser til oppfølging enn statlige og private. (forholdet er 1:5-1:8) Her må det skje en vesentlig utjevning og styrking som vil få kostnadsmessige konsekvenser

·      Det er behov for en strategi som møter de ulike behovene barn og unge har: Noen trenger primært en familie, noen trenger institusjon og noen trenger kanskje noe som ligger mellom.

·      NOBO tror ikke det er mulig å øke kvaliteten i fosterhjemsomsorgen til et riktig nivå uten et betydelige økonomisk løft. Vi er derfor svært kritisk til formuleringen i det siste avsnitt i Bufdir sitt notat der det antydes at kvaliteten kan økes gjennom strukturelle grep uten av totalkostnadene økes. (hvis det skulle være tilfelle, er det underlig at Bufdir ikke allerede har gjennomført de nødvendige strukturelle grep).
 

B.  ANBEFALINGER TIL BLD

Fosterhjemsutfordringen er meget kompleks og kan ikke løses ved enkle grep. NOBO vil trekke fram følgende områder der det må vurderes vesentlige endringer for å sikre en framtidsrettet og bærekraftig fosterhjemsomsorg i Norge:
 

1.    Definisjonen av fosterhjem.

NOBO mener at det bare bør være en type kontrakter for fosterhjem basert på oppdragsavtaler med kommunen. Private og statlige fosterhjemsordninger avvikles i den grad det ikke er snakk om familiehjem tilknyttet institusjoner.

Etter vår oppfatning underbygger Deloitte-rapporten at statlige og private fosterhjemsordninger har bidratt til å undergrave fosterhjemsordningen og ikke bidratt til å løse utfordringene. Det er en vesentlig svakhet ved Bufdir sitt notat at denne sammenhengen ikke drøftes.

2.    Økonomi.

Godtgjøring til fosterhjem må løftes til et nivå som gjenspeiler utfordringen det er å være fosterhjem og som uttrykker en anerkjennelse fra samfunnet for den oppgaven dette er.

a.    Fosterhjem utfører et viktig samfunnsoppdrag som bør verdsettes økonomisk på linje med andre arbeidsoppgaver. Det er vanskelig å forvente at vi skal kunne rekruttere gode fosterhjem hvis vi i tillegg forventer at de skal gå ned i levestandard for å kunne utføre oppdraget. Staten bør ta ansvar for å fastsette betalingsnivået.

b.    NOBO ser at en standardisert godtgjøringen vil redusere en del av de til dels uverdige forhandlingene som foregår i dag, men det er vanskelig å si noe entydig om hvilket nivå den i så fall skal ligge på. Til det er forskjellene i dag for store. En arbeidsgodtgjøring tilsvarende dagens 3 KS (ca 22500 pr mnd) vil tilsvare snittet av fosterhjemsgodtgjøringene i pressområdene, men vil virke sterkt prisdrivende i andre deler av landet.

c.    En felles godtgjøring vil imidlertid føre til at godtgjøringen ikke blir koplet i så stor grad til barnets funksjonsnivå og dette vil redusere tendensen til overfokusering på barnet lyter og problemer i lønnsforhandlinger. Det vil også skape forutsigbarhet for fosterhjemmets inntektsgrunnlag.

d.    En lik arbeidsgodtgjørelse uten adgang til forsterkning for merarbeid grunnet tunge omsorgsoppgaver vil gjøre det umulig å finne fosterhjem til barn og unge med store behov, med mindre NAVs tilskottsordninger tilpasses og kompenserer dette, eller det etableres andre typer tilbud til disse. Det bør også vurderes egne godtgjøringsmekanismer for oppfølgingsoppgaver utover det å være fosterhjem (eks. omfattende samvær)

e.    Det kan alternativt være grunnlag for å vurdere en differensiert betalingsordning med for eksempel 3 betalingsnivåer: lav, middels høy – ut fra oppdragets karakter. I et slikt tilfelle bør det utarbeides en veileder for kriterier for valg av betalingsnivå.

f.     NOBO ser positivt på at det vurderes om frikjøp første år kan overføres til Nav på linje med adopsjonsforeldre.

g.    Dersom fosterhjemsgodtgjøringen ikke koples til barnets hjelpebehov må det tas stilling til hvordan inntektstap skal kompenseres der barnevernet mener det er behov for at en foreldrene skal redusere inntektsgivende arbeid utover det første året

h.    Det kan gjøres vurderinger mht særskilte ordninger for barn der det skal settes særskilte målsettinger for plasseringen (spedbarn med tanke på adopsjon, fosterhjemsgodtgjøring for ungdom over 18 år som ikke bor i fosterhjemmet, samt plasseringer med særlig usikkert tidsperspektiv).

i.      Fosterhjem må sikres pensjonspoeng for sin arbeidsinnsats, men fosterhjemsoppdraget er uforenlig med generelle ferieordninger.

j.      Refusjonsordningen for fosterhjem bør avvikles.

k.    Kommunene må få kompensert de økonomiske konsekvensene av endringer i fosterhjemsordningen.

3.    Oppfølging/veiledning.

Fosterhjem skal sikres individuell, faglig veiledning utover den oppfølging som gis av saksbehandler/kontaktperson i barneverntjenesten. Slik veiledning skal være obligatorisk medmindre det er enighet om at det ikke foreligger et behov.

a.    Det lages en konsekvensvurdering av behov på dette området og iverksettes en egen opptrappingsplan som muliggjør at kommuner alene eller i samarbeid med andre (ikke Bufetat), kan bygge opp et kompetente veiledningstilbud. (Dersom det for eksempel lages en veiledende standard på 20 fosterbarn pr veileder vil det gi et behov på om lag 5-600 veiledere på landsbasis).

b.    Bufdir utarbeider opplæringsmateriell og arrangerer desentralisert opplæring til fosterhjem innen særskilte tema utover dagens Pride-opplæring.

c.    Det bør, av hensyn til barnets tilhørighet, vises tilbakeholdenhet med avlastning som en del av den generelle fosterhjemsavtalen, men det kan stimuleres til at fosterhjem kan inngå i samarbeidsrelasjoner med andre fosterhjem (ring-samarbeid) der en kan bistå hverandre eller det etableres ordninger i barnets eller fosterfamiliens nettverk.

d.    For barn med store omsorgsbehov må helse og sosialtjenesten koples inn for å vurdere det individuelle behovet for tilleggstjenester.

e.    Ansvar for grunnopplæringen PRIDE bør inntil videre ligge hos Bufdir, og skal være obligatorisk for fosterhjemmene.

f.     Kommunene må trekkes inn i fosterhjemsundervisningen så det ikke oppstår konflikter mellom det som forespeiles i Pride-opplæringene og det som møter fosterhjemmene i kommunene.

g.    Det kan inngås avtaler med regionkommuner eller kommunesammenslutninger om å drive hele eller deler av opplæringstilbudet.

4.    Rekruttering

Både staten og kommunene må ha en rolle i forhold til fosterhjemsrekruttering Det bør lages planer for oppgave og rollefordeling og det må sikres nødvendige ressurser og incentiver til at den samlede rekruttering øker. Barn og unge som har så store omsorgsbehov at de ikke kan vokse opp i fosterhjem må sikres gode alternativer i institusjon.

a.    NOBO anbefaler at Bufetat gis pålegg om å kunne i tilby institusjonsplasser/familiehjem i tilknytning til institusjon for barn og unge med store omsorgsbehov som ikke antas å kunne vokse opp i fosterhjem.

b.    Det etableres incentiver for å etablere ordninger mellom institusjon og fosterhjem for ungdom i tråd med erfaringene fra etablering av EM-ungdommer i kommunene og SOS-landsbyer.

c.    Det etableres incentiver for lokal fosterhjemsrekruttering i kommunene. (Erfaringer fra kommuner som selv rekrutterer en stor del av fosterhjemmene de har behov for samles og kunnskapen spres.)

d.    En fosterhjemstrategi må være differensiert og det må lages særskilte rekrutterings-innsatser for spedbarns-fosterhjem, ungdomsfosterhjem, fosterhjem for barn i skolepliktig alder og fosterhjem til barn med flerkulturell bakgrunn.

e.    Det er stor mangel på barneboliger til funksjonshemmede barn i kommunene. Det bør derfor åpnes for fosterhjemsliknende løsninger for barn som ikke kan bli boende hjemme og som har rettigheter etter annet lovverk.

f.     I påvente av en avklaring mht framtidig kommunestruktur bør kommuner som ønsker det kunne gis et utvidet ansvar på fosterhjems området.

g.    Staten bør fortsatt ha et spesielt ansvar for landsomfattende rekrutteringskampanjer og et ansvar for å profilere fosterhjem i media.
 

C.  VEDLEGG (FRA NOBOs PLATTFORM)

Fosterhjemsomsorgen

Både kommunal barneverntjeneste og Bufetat har sentrale kjerneoppgaver i forhold til fosterhjemsarbeidet. Mange barn og unge som plasseres i fosterhjem har sammensatte vansker og behov for særlig omsorg og oppfølging. Det er nødvendig at fosterhjemmene, så langt det er mulig, er tilpasset behovene til det enkelte fosterbarnet. Det må bl.a. sikres bedre tilrettelagte fosterhjem for barn med minoritetsbakgrunn.

NOBO ser det som positivt at departementet det siste året har foretatt en evaluering av ulike sider av dagens fosterhjemsordning.  Den viktigste endringen som iverksettes nå er knyttet til tilsynsordningen. For at endringen av tilsynsordningen skal ha effekt må kommunene få hjelp til å utvikle arbeidsmetoder og hjelpemateriell som trengs. Et styrket fosterhjemstilsyn vil koste mer enn det regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet for 2014.

Det har de siste årene vært en utvikling mot større grad av «profesjonalisering» av fosterhjemsarbeidet i Norge. Dette kommer til uttrykk bl.a. ved at stadig flere fosterforeldre får lønn for å være hjemme hos fosterbarnet i kortere eller lengere perioder og økt vekt på opplæring, veiledning osv. NOBO ser på dette som en nødvendig og i hovedsak positiv utvikling, men vil samtidig understreke viktigheten av at det ”genuine” ved fosterhjemsordningen blir ivaretatt, dvs. at vanlige mennesker stiller opp og gir av sin kjærlighet og omsorg til barn som av ulike årsaker trenger dette.

I Norge er det dårlig utbygget hjelpetilbud til barn med så omfattende psykiske helseutfordringer at de ikke kan avhjelpes ved utredning eller poliklinisk bistand. Det er fortsatt slik at ikke alle barn kan plasseres i fosterhjem. Det er helt sentralt at institusjonstilbud er tilpasset behovet hos det enkelte barn, og det bør i mye større grad satses på kombinerte løsninger med institusjon og fosterhjem/familiehjem med særlig forsterkning.  Særlig gjelder dette barn og unge med store hjelpebehov som følge av psykisk funksjonssvikt og sykdom.

Det er viktig at de ulike støttetiltakene som godtgjøring, opplæring og veiledning til fosterforeldre blir lik over hele landet og uansett om de er kommunale eller statlige.  Kartleggingene som er gjort av konsulentfirmaet PWC på oppdrag av Bufdir viser at dette ikke er tilfelle. Utgiftsdekningen og den generelle arbeidsgodtgjøringen bør heves vesentlig slik at alle fosterforeldre får en vesentlig heving av grunnlønn og at økonomiske forsterkningstiltak ut over dette blir unntaket og reguleres gjennom retningslinjer fra departementet. Økonomiske forsterkningstiltak skal alltid begrunnes i barnets problematikk og behov. 

NOBO vil samtidig understreke betydningen av at fosterbarn får vokse opp med fosterforeldre som er rollemodeller i forhold til deltakelse i arbeidslivet og som evner å kombinere familieliv og yrkeskarriere.  Det er avgjørende at fosterbarn er fullt ut integrert i fosterfamilien og bl.a. deltar i familiens ulike aktiviteter, ferier mv.

Kommunene har i dag ansvaret for oppfølgingen av foreldrene etter at barnet er plassert utenfor hjemmet. Det er viktig å erkjenne at denne oppfølgingen så langt ikke har fungert tilfredsstillende.

NOBO mener det er nødvendig at departementet ser nærmere på fosterforeldres oppdragsavtaler, bla i forhold til pensjonsrettigheter. Det nødvendig med en opprydding i regelverket og like rammevilkår for fosterhjem.

Alle fosterforeldre må gå gjennom opplæringskurs som PRIDE eller andre tilsvarende programmer. I tillegg bør alle fosterforeldre ha muligheter til gruppeveiledning som oppfølging av grunnopplæringen i minimum to år etter plasseringen, og ut fra behov tilbys individuell veiledning. NOBO mener dette er de viktigste tiltakene for å hindre uønskede brudd i fosterhjemmene.

Det har vært en stor kostnadsvekst for kommunene på fosterhjemsområde de siste årene som følge av en bevisst nasjonal politikk.  NOBO understreker at staten må kompensere disse utgiftene. 

Nye høringsuttalelser fra NOBO ("Adgang til å pålegge hjelpetiltak" og "Akuttarbeid i Bufetat")

Lovendring om adgang til å pålegge hjelpetiltak

BLD har sendt ut til høring forslag om en lovendring som gir barneverntjenesten adgang til å pålegge foreldre hjelpetiltak i større grad enn før. NOBO er positiv til en slik endring, men ber departementet vurdere om leder for barneverntjenesten kan gis myndighet til slikt pålegg for en kortere periode med legalitetskontroll fra Fylkesnemnda på lik linje med akuttplasseringer. Det er bekymring knyttet til fare for lang berammingstid for nemndene. NOBO mener også at det bør åpnes opp for at Fylkesnemnda kan pålegge opphold i foreldre-barn-institusjon.

Vedlegg: Høringsuttalelse fra NOBO

Akuttarbeid i Bufetat

Bufdir har sendt på høring en veileder for akuttarbeidet i institusjoner og beredskapshjem. NOBO mener veilederen har mange positive formuleringer, men advarer mot å regelfeste en tidsavgrensing av akuttopphold i institusjon til 4 uker. NOBO påpeker at noen av målformuleringene er svært ambisiøse sammenholdt med dagens praksis i Bufetat.

Vedlegg: Høringsuttalelse fra NOBO

---

 

Bufetat sentraliserer

Bufdir sendte i mai ut et notat til intern høring i Bufetat under tittelen "Videreføring av kvalitetsutviklingsprogrammet". Notatet inneholder til dels dramatiske forslag til omstrukturering av den interne organisering av Bufetat og samhandlingen med kommunene. NOBO har vært invitert til dialogmøte om forslaget og er gitt anledning til å avgi en høringsuttalelse. Både høringsnotatet og NOBOs uttalelse følger vedlagt. Saken er omfattende omtalt i papirutgaven til Kommunal Rapport 23.05 og 30.05. NOBOs hovedinnvendinger er:

• Bufdir baserer sin analyse på at det er tilstrekkelig antall tiltaksplasser, herunder fosterhjem hvis landet ses under ett. NOBO mener at anslag over såvel behov som ressurser er ukorrekt og at forslagene derfor ikke vil bidra til å løse tiltakskrisen.
• NOBO mener at den modellen som det legges opp til for nasjonalt inntak vil virke byråkratiserende, ha skadevirkninger for barna og for kommunenes mulighet til å følge opp. Forslaget står i motstrid til uttalte politiske signaler om at kommunene skal ha større innflytelse på tiltaksvalg.

---

norsk barnevernlederorganisasjon – NOBO

Til Bufdir

ORGANISATORISKE ENDRINGER I BUFETAT.

Vi viser til utsendt høringsnotat og drøftingsmøte 23.05.14. NOBO ønsker å framheve følgende synspunkter på utkastet til organisatoriske endringer i Bufetat:

Slik NOBO oppfatter det ligger det 3 ulike begrunnelser bak endringsforslagene:

• Tilpasning til ny oppgavedeling som følge av L106. Slik vi oppfatter det dreier det seg vesentlig om å avvikle veilederrollen som Fagteamene har hatt overfor kommunene.
• Økonomisk tilpasning til nye rammebetingelser. Det er uttrykt at en ønsker å slanke organisasjonen og overføres ressurser til den ytre tjenesteproduksjon.
• En uttrykt målsetting om et mer «likeverdig» (likt?) barnevern nasjonalt, eller som det heter: «å unngå uønsket variasjon».

1. Inntak.
Notatet lanserer et forslag om å etablere et nasjonalt inntak til alle tjenester i Bufetat. NOBO er grunnleggende skeptisk til om dette vil løse noen av de utfordringene tjenesten står overfor, fordi:

a. Planene later til å legge til grunn anslag over etterspørsel og tilbud om tiltak som NOBO ikke kan se gjenspeiler virkeligheten. Bufdir har presentert en ventelistesituasjon med 170 barn som venter på tiltak, i det alt vesentlige fosterhjem. Dette er barn der fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse og den lovbestemte fristen er begynt å løpe. NOBO mener at et behovsanslag må ta utgangspunkt i antall søknader fra kommunene. Det bør foreligge avklaring av tiltak før behandling i nemnda. På samme måte vil vi be om dokumentasjon på at det er 560 godkjente og formidlingsklare fosterhjem til enhver tid. Dersom dette ikke stemmer faller mye av grunnlaget for omorganiseringen bort.

b. Høringen legger til grunn at det er det nasjonale inntaksorganet som skal beslutte tiltaksvalg på grunnlag av dokumentasjon fra kommunene. Dette strider mot nærhetsprinsippet og det er all grunn til å forvente økte krav til skriftlig dokumentasjon fra kommunene. Det er allerede i dag et voldsomt dokumentasjonspress i forbindelse med søknad om statlige tiltak. Det er ikke hensiktsmessig at kommunene skal få ytterligere dokumentasjonskrav for at andre skal beslutte tiltaksvalg.)

c. Etter NOBOs oppfatning vil den foreslåtte modellen ytterligere forverre muligheten for å gi barn og unge innflytelse på tiltaksvalg. De signaler vi har oppfattet fra barn og unge i barnevernet er at de ønsker at beslutninger tas sammen med folk de kjenner. Svakheter som finnes i dagens system vil med den foreslåtte sentraliseringen forsterkes.

d. En sentralisering av beslutningsmyndighet står i skarp motsetning til politiske føringer i L 106 og regjeringserklæringen som sier at kommunene skal ha et avgjørende ord i valg av tiltak.

e. Henvisningen til erfaringer med NIT er ikke relevante. Den omfatter et lavt antall plasseringer i spesialiserte behandlingstilbud. En sentralisering av mer enn det 20-dobbelte antall flyttinger i tiltak er meget risikofylt.

f. NOBO etterlyser en kritisk drøfting av likhetsbegrepet. Mye tyder på at det er ulikhet i ressursbruk mellom regionene som oppfattes som uønsket, uten at det foreligger troverdige analyser om årsakssammenhenger. Det klargjøres ikke hva som er den ønskede standard og det drøftes ikke om variasjon kan skyldes annet enn svikt i tjenesteutførende ledd.

g. Dersom det i løpet av kort tid vil foreligge en database over tilgjengelige tiltak bør kommunene gis adgang til å søke i denne og foreslå alternativer.
Konklusjon: Slik forlaget ligger nå står det i motstrid til interessene til barna og kommunene. Forslaget bryter med klare politiske signaler og vil ikke bidra til en bedre tilgang på gode tiltak til barn og unge i nød.

2. Fosterhjemsrekruttering og formidling
Notatet legger til grunn at rekruttering og formidling av fosterhjem skal bli et Nasjonalt ansvar. Det er imidlertid høyst utydelig hva som ligger i en slik modell.
NOBO er positiv til at det etableres en nasjonal oversikt over ledige fosterhjem. Der bør det enkelte hjem beskrives på en måte som gjør det lettere å velge ut kandidater for matching mot aktuelle barn. Hvis kommunene får tilgang til denne databasen vil det lette arbeidet inn mot å finne riktig fosterhjem.

De store rekrutteringskampanjene i nasjonale og lokale medier bidrar til å berede grunnen for rekruttering, gjøre fosterhjemsordningen kjent mm. Nasjonale kampanjer er imidlertid ikke tilstrekkelig til å skaffe nok gode fosterhjem. NOBO mener at rekruttering i mye større grad må skje gjennom nærmiljøene, overfor skoler og barnehager, i slekt og nettverk. Det siste skjer i betydelige grad allerede i dag med stor innsats fra kommunene og enkelte kommuner rekrutterer de alle fleste fosterhjem selv (for eksempel Horten og Vennesla). Vi tror det største potensialet for å løse fosterhjemskøene er å stille prosjektmidler til rådighet slik at kommunene kan ta et betydelig større medansvar for fosterhjemsrekruttering enn de har i dag. Det bør også etableres incentiver for kommuner som rekrutterer fosterhjem selv i form av bonus eller liknende.

Rekruttering i lokalsamfunnet vil bidra til å sikre at barn ikke flyttes geografisk langt unna hjemstedet dersom det ikke er faglig grunnlag for det.

NOBO mener det må være et uttrykt mål at kommunene tilbys flere aktuelle fosterhjem for matching mot det enkelte barn og at avstand mellom fosterhjemmet og hjemstedet skal muliggjøre forsvarlig oppfølging og ønsket kontakt med nettverk
Konklusjon: Den største utfordringen barnevernet står overfor i dag er tilgang på egnede fosterhjem. For å løse denne situasjonen må stat og kommune jobbe tettere sammen om rekrutteringsarbeidet. NOBO vil utfordre Bufetat til å prøve ut nye metoder for
fosterhjemsrekruttering i samarbeid med kommunene. En nasjonal forankring vil kunne gi en samlet oversikt, men neppe styrke rekrutteringen.

3. Forvaltningsoppgaver
NOBO vil knytte merknader til forslaget om å sentralisere all refusjonsbehandling til et landsdekkende kontor (evt knyttet til et av regionskontorene). I dag er avklaring av økonomiske rammebetingelser for fosterhjemmene og avklaring av kostnadsfordeling mellom kommune og stat en integrert del av formidlingsprosessen.
Det er uklart om refusjonsordningen står overfor en snarlig avvikling. Inntil det skjer
må det sikres gjensidig forutsigbarhet mht økonomiske rammebetingelser.
Det er ikke akseptabelt for kommunene å påta seg et betydelig økonomisk medansvar etter tilråding fra Bufetat uten at refusjonsspørsmålet er avklart. NOBO mottar i disse dager signaler om innstramning i refusjoner i region Vest med henvisning til at barn kan ha rettigheter etter annet lovverk. Slike tvister må tas separat og ikke på en sånn måte at kommunene føler seg «lurt». NOBO vil anmode kommunene om å nekte å foreta plasseringer dersom refusjonsspørsmålet ikke er avklart i forkant.
Konklusjon: NOBO mener at prosessen med å avklare økonomisk deling mellom stat og kommune må være en integrert del av fosterhjemsplasseringen. Vi kan ikke se at det vil være mulig med en sentralisert forvaltning av ordningen med fosterhjemsrefusjoner

4. Ressurskonsekvenser
Bufdir skriver i høringsnotatet at stillinger som frigjøres ved avviklingen av fagteamene dels skal omdisponeres til det nasjonale inntaksorgan, dels skal overføres direkte mot tjenesteytingen. Hvordan dette skal skje er derimot uklart. Det er omtalt en (ny?) funksjons som omtales som «framdriftsansvarlige». NOBO kan ikke se om denne påtenkte rollen vil være rettet direkte mot barn og unge i tiltak, eller om det er snakk om en «passepike»-funksjon overfor kommunene..? Det er kommunene som er framdriftsansvarlig. Overfør ressursene dit!
 

5. Oppsummering
NOBO kan ikke se at de forslagene som legges fram vil gjøre det lettere å finne gode tiltak til barn som må plasseres utenfor hjemmet. Det er grunn til å frykte økt byråkratisering. En sentralisering er ikke i tråd med politiske signaler om økt innflytelse for kommunene mht tiltaksvalg. Vi kan heller ikke se hvordan barns og unges rett til medvirkning kan ivaretas i en slik modell. Samtidig ser vi positivt på at det etableres nasjonale ressursbanker og vi utfordrer Bufetat til å gi kommunene stor innflytelse på tiltaksvalg og en større rolle i fosterhjemsarbeidet.

Gunnar Toresen
Leder NOBO

---

Vedlegg: Høringsnotat Videreutvikling av kvalitetsutviklingsprogrammet i tråd med Prop.106 L

Høring om Haag-konvensjonen og internasjonalt barnevernet

BLD sendte i høst ut en høring om Tilpasninger i norsk rett til Haagkonvensjonen av 1996. Bak den kryptiske overskriften skjuler det seg et bl a forsøk på en tilnærming til utfordringene med barnevern i familier med tilknytning til flere land.

NOBO er positive til at Norge knytter seg tilmekanismer som kan bidra til å løse utfordringer over landegrenser. Ikke minst gjelder dete barnebortføringer i forbindelse med foreldrekonflikter. Det er også nødvendig å se på de utfordringer barnevernet står overfor i et stadig mer internasjonalt Norge.  Haag-konvensjonen er en internasjonal mekanisme slev om få land har ratifisert 1996-konvensjonen. NOBO mener at forslagene i høringen bare i begrenset grad møter de utfordringer vi står overfor og høringen kan indikere et ønske om forskjellsbehandling av barns rett til beskyttelse  basert på nasjonstilhørighet som er problematisk. Høringsuttalelsen er vedlagt.

Vedlegg: Høringsuttalelse fra NOBO

Ny barnevernlov - noen skritt framover, men de viktige grepene mangler

NOBO var til stede da forslaget til ny barnevernlov ble lagt fram rett etter påske. Hovedinntrykket er at det er gjort noen tydelige verdimessige/ideologiske grep, men at de utfordringer som lå til grunn for evalueringen av forvaltningsreformen ikke er løst. Dokumentet er godt skrevet, men vanskelig å forstå fordi lovforslag og stortingsmelding er vevd sammen på en måte som gjør det vanskelig å få tak i hva som er konkrete forslag og hva som er fromme ønsker.

Vi har derfor laget en kortversjon som ligger vedlagt.

• Loven har fått en bestemmelse om forsvarlighet
• Barns og unges rett til medvirkning er tydelig slått fast
• Hjelpetiltak skal bidra til  endring i barnas situasjon
• Barnevernet skal følge opp biologiske foreldre og legge til rette for samvær med søsken
• Bufdir får et faglig ansvar for hele barnevernet, men skilles ikke ut fra Bufetat
• Fylkesmannen skal føre tilsyn med Bufetat
• Bufetat skal avvikle ulovfestede oppgaver og skal ikke kunne overprøve kommunale utredninger
• Kommunale egenandeler vil øke
• Fosterhjemsomsorgen skal utredes videre.

Vedlegg: Kortvesjon av Prop 106L

NOBO på høring i Stortinget

NOBO har fått plass på den åpne høringen om lovforslaget i Stortinget 14. mai. Hadle Blikra, Marit Hoff og Gunnar Toresen fra styret skal redegjøre for våre forslag til forbedringer av lovendringen.

Med 10 min til rådighet må vi fatte oss i korthet. Vedlagt følger det dokumentet som redegjør for våre hovedinnspill.

Vedlegg: Notat til Stortinget

Lovforslaget tar ikke tak i utfordringene!

NOBO har sendt inn  høringsuttalelsen til forslagene til endring i barnevernloven.
Dette er hovedkonklusjonene i høringssvaret:

1.    NOBO er meget skuffet over at den omfattende evaluering av Bufetat ikke viser igjen i lovforslagets del 2. I stedet inneholder høringsnotatet flere forslag som vil begrense kommunenes handlingsrom. Dette høringsnotatet bidrar ikke til å løse strukturutfordringene i barnevernet i Norge.

 2.    NOBO mener at Bufetats rolle bør avgrenses vesentlig, i første omgang ved at fagteamene nedlegges i sin nåværende form og ved at kommunenes rolle som bestillere av tiltak rendyrkes. Det må som følge av denne omleggingen overføres vesentlige stillingsressurser fra Bufetat til kommunebarnevernet

 3.    NOBO er i hovedsak positiv til de forslag som er lagt fram til styrking av rettssikkerhet og medvirkning i kapittel 3. På noen områder har vi fremmet forslag til forbedring og presisering av forslagene.

Du kan lese høringsuttalelsen i sin helhet her: Høringsuttalelse fra NOBO

NOBO med nye høringsuttalelser

Nobo er som kjent fast høringsinstans overfor BLD. I september avgav NOBO to høringsuttalelser hhv til:

1. Forslag til endringer i Barneloven. BLD foreslår å overføre ansvaret for såkalt "beskyttet tilsyn" i forbindelse med fastsetting av samvær etter Barneloven til barneverntjenesten. NOBO er skeptiske til at de nye bestemmelsene vil føre til en domstolspraksis med økt samvær i saker der barn burde blitt beskyttet, i strid med den uttalte målsetting med forslaget. De økonomiske konsekvensene av forslaget er også undervurdert.

2. NOU 2012:5: Bedre beskyttelse av barns utvikling (Raundalen-utvalget) har levert en spennende innstilling der det foreslås "utviklingsstøttende omsorg" som et nytt bærende prinsipp for barnevernet. NOBO er positive til forslagene i NOU-en, med ett unntak: Vi tror en rettighetsfesting av barnevernloven ikke vil føre til økt beskyttelse av barn, men til økte forventninger om kompenserende hjelpetiltak og økt byråkrati.

NOBO som høringsinstans (NOU 2009:8 og NOU 2009:22)

I møtet mellom BLD og NOBO i mai 2010 ble det enighet om at NOBO skal være høringsinstans for utredninger mv. Organisasjonen vil publisere disse fortløpende på barnevernledere.net. De to første høringsuttalelsene er knyttet til Befringsutvalgets arbeid om NOU 2009:8 - Kompetanseutvikling i barnevernet og NOU 2009:22 - Det du gjør, gjør det helt.

Vedlegg: NOBO sin høringsuttalelse til NOU 2009:8 og NOBO sin høringsuttalelse til NOU 2009:22

---